Reisebrev fra Belfast
Ellen Beate med venner

Ellen Beate, Belfast, «Belfast & Lisburn Women’s Aid»

Å reise til et nytt land, snakke et nytt språk og respektere en helt annen kultur kan være vanskelig for de fleste. Jeg dro hjemmefra med et håp om å forbedre engelsken min, men også å ta et friår som ville gi meg en sjanse til å dra utenlands. Jeg ønsket også å gjøre en forskjell som mange andre, og fant ut at nå trengte jeg noe helt annet en skolebøker og min egen klaging på at Netflix enda ikke har fått inn neste sesong av «Homeland». Jeg googlet rundt og fant til slutt ut at EVS (European Voluntary Service) er organisasjonen jeg ville bruke. Spesielt med tanke på at det var gratis, men også prinsippet de har om «non-formal learning», som var helt annerledes for meg hvor 13 års skolegang med prestasjoner og karakter var i fokus hele veien. Jeg trengte å fjerne presset og bare dra ut i verden å lære i eget tempo. Så var spørsmålene: a) Hvilket land vil jeg bo i? b) Hva vil jeg jobbe med?

Ellen Beate med venner i Belfast

NEVO-volontører forteller om sine erfaringer:

 

 

Søken etter riktig prosjekt

Jeg fant som sagt ut at engelsk var viktig for meg og begynte dermed å søke etter prosjekter i Storbritannia. Videre var barn og ungdom et område som appellerte til meg som da ledet meg inn på et prosjekt som virket unikt fra alle de andre. Jeg brydde meg ikke om hvor jeg måtte bo eller om jeg fikk aksent på engelsken min, for «Belfast & Lisburn Women’s Aid» virket som det perfekte prosjektet for meg. Det var spennende, skummelt og en helt annen virkelighet.

 

Om å leve i Belfast, Nord-Irland

Jeg endte opp i Belfast, Nord Irland, hvor bli- kjent- spørsmål som «Er du katolikk eller protestant?» eller «Hvilken del av Belfast bor du i?» var høyst vanlige. Kjølvannet mellom katolikkene og protestantene har vart i 16 år siden, men man ser fortsatt klasseskillet gjennom kjønnsdelte og religionsdelte skoler. Det er også en lang mur som deler mange av byens katolikker fra protestantene. Dette kan skape vanskeligheter hvis man jobber eller studerer på feil side med tanke på at portene har åpningstider (les: 06.00-18.00). Jeg forventet meg en krigssti i Belfast etter det jeg hadde lest på Wikipedia, men ble møtt med noe helt annet. Disse 16 årene har virkelig løftet byen opp. Europa hotell står fortsatt stødig til tross for at det er et av de mest bomba hotellene i verden. Turistene strømmer til som aldri før for å se byen Titanic ble bygd i og det splitter nye Titanic museet, men også for å se fredsmuren, Belfast Castle og ta bilder av «The murals» som er veggmalerier inspirert av krigen. Belfast er også full av studenter fra hele verden og jobber for å skape broer mellom de to religiøse gruppene.

 

«Belfast & Lisburn Women’s Aid»

Men tilbake til prosjektet mitt. Dette var planlagt i lang tid og plutselig var det virkelighet. Jeg befant meg i et krisesenter med kvinner og barn flyktende fra fysiske/ psykiske voldelige partnere. Jeg har alltid vært interessert i mennesker og visst at psykologi eller sosialt arbeid var et område av interesse for fremtiden, men å jobbe så tett på mennesker i krisesituasjoner som i tillegg bor der du jobber, var veldig utfordrende og annerledes. Jeg jobber i et anonymt hus hvor det er plass til 12 familier som deler 2 kjøkkenkroker og et fellesareal. Det er også et lekerom for de yngste og et spillerom for de eldre barna. Der kan de føle seg trygge, lettet, få tid til seg selv og eventuelt ungene, og en mulighet til samtaleterapi (1-1 eller gruppe), barneterapi, juridisk oppfølging, møte andre i samme situasjon, veiledning og barnepass. Noen tror at lavere utdannede kvinner og fremmedspråklige vil ha en større sjanse for å bli rammet, men det er bare myter. Mange tror også at alkohol og narkotika er årsaker til misbruk av partneren, men det det kan gi en forsterket effekt. Det er ikke noe mønster for hvordan kvinnene ender opp i et usunt forhold. Men det som går igjen er mannens ønske om kontroll og det kvinnesynet som har eksistert i generasjoner; enten det gjelder økonomi, emosjonelt, seksuelt, fysisk eller forsømmelse av kvinnens grunnleggende behov og kontroll over egen kropp.

 

Mine oppgaver

Jeg jobber i hovedsak med barn og ungdom som kommer inn, hvor jeg tilrettelegger for aktiviteter, turer og har samtaler med dem. Jeg er også involvert i et program kalt «Helping Hands» som gjennomføres med barna i grupper eller en til en. Mange tror at barna ikke vet hva som foregår i husholdningen, men det viser seg at de får med seg det meste fra de er veldig ung og trenger like mye hjelp og støtte som moren gjør.

 

Erfaringene jeg har gjort

Jeg er veldig heldig som har fått en unik sjanse i en alder av 19 år til å jobbe så tett på disse beundringsverdige kvinnene som står på hardt bare for å overleve hverdagen. Noen kjemper og går igjennom umenneskelige forhold bare for å beskytte barna sine. Jeg har også fått verdifull livserfaring, kulturinntrykk, masse reising, opplevelser, jobberfaring og en unik mulighet til å se hva sosialt arbeid kan være hvis jeg velger dette i framtiden. Jeg lærer engelsk, jeg bor med volontører fra Hellas, Spania, Italia og Kypros, og jeg har fått muligheten til å bli kjent med andre EVS volontører her i Nord Irland. Det var ikke dumt, for hvem sier vel nei takk til personlig guide og gratis overnatting i Paris eller Roma i fremtiden?

© Norsk Eks-Volontør Organisajon Organisasjonsnummer: 985 236 682 post@nevo.no Postboks 9195 Grønland, 0134 Oslo